Jaktprøver med fuglehund

Ja folkens, det e nåkka som hete "jaktprøver for fuglehunder". Dæm pågår nu førr fullt i hælgen fræm mot påske. Dæm kalles om vinter'n førr vinterprøva og har vært igang siden første hælga i februar. På de hær prøvan e det 3 klassa. UK førr unge hunda under 2 år, AK førr hunda over 2 år, å VK førr hunda over 2 år og som har fådd 1 premie i AK klassen. I grove trekk. Det e tøft. På høyre sida kan du lese mer om det. Skal du kjøpe dæ en god fuglehund e det lurast å kjøpe valp etter hund som e premiert på jaktprøve. Eller det vil si, det e ikke sikkert det blir en god hund bare førrdi foreldran e premiert. Det e faktisk mye opp tell dæ som eier, at bikkjeskinnet blir bra. Jo, faktiskt. Dersom du får en diamant i hender'n må den faktisk slipes. Av dæ. Å e det din første diamant kan det jo hende at den blir litt kantat. Æ har to kantate hunda hær hjemme. Å ho May Britt sir ho har 3, å at den ene, hainnhunden, bare tidvis gløde litt borti kroken.

Ho Bella blei beskrevet i forrige innlegg. Ho Uma T. Som e oppkalt ætter ho Uma T. e åsså en liten røver. Men på en anna måte. Ho har premierte foreldra, som åsså hadde premierte foreldra. Ho Uma e premiert på jaktprøve sjøl men æ føle at ho har mere inne. Æ har ikke klart å polere ho helt enda. Ja e vet at ho e 4 år å burde vært færdig polert, men eier'n har slurva i timen.

Ho Mia å han Eivind polere ho Uma

Nu fær vi rundt i nærområde å polere. Æ brøle sitt å fløyte med dommerfløyta som en anna åndsing. I dag hadde æ ikke med mæ fløyta på stranda. Ho peisa opp ei kråka å æ brølte sitt. Jaggu satt ho sæ ikke boms ned på 100 meter. Det hjælpe å polere. Når ho ikke sætt sæ må æ jogge. Jogge ætter ho å sørge førr at ho sætt sæ ned. Bromme, å gjøre mæ sur. Folk kjik på mæ men æ trække bare på skuldran å sir: Æ e fra mehamn gjør det nåkka? Æ kan ingenting, bare klokka.

Polering sommeren 2009

Man har liksom litt frikort som nordlænding her nede. Æ huske på 90 tallet. En gamvikværring hadde fløtta nedover tell Stavanger førr å jobbe. Ei hælg måtte han passe en irsk sætter førr en kjøllefjording. Gamvikværringen hadde en liten tibetansk spaniel å va ikke vant tell rare hundskjiten. Å i finnmark et det mye utmark å lite salg av svarte hundeposa, førr å si det sånn. Gamvikværringen gikk oppætter fortauet med irsken som satte sæ ned å gjorde godt i fra sæ. Når han va færdig begynte dæm å gå videre uten å plokke opp. Da smatt det fræm en illsint siddis bak en hækk: Du må plokka opp driden! Gamvikværringen blei litt forlegen. Han hadde ikke pose å han hadde ikke motargument heller. Han begynte å gå videre men siddisen ga sæ ikke å gjæntok: Du må plokka opp driden itte deg!! Da hadde finnmarkingen blitt passe varm å han snudde sæ mot siddisen. Petterøesen hang i munnvika på han mens han svarte: Æ gjer no hælvette! Så trakk han på skuldran å gikk videre.

Dagens hundeeiera e ikke bedre. Det irritere mæ å se så mye skjit rundt forbi. Ja folk plokke faktisk opp å så kaste dæm posan fra sæ.. Kan du tænke dæ? Nån må snart lage biologiske posa som løyse sæ fort opp. Da kan mann i allefall plukke opp å så kaste skjiten inn i hekken før mann går videre :-))

Hvorfor sitte inne når alt håp er ute?

Ja overskrifta e litt tøff, ikke sant? Den stod på t-skjorta tell han Tare Teksum som va med han Lars Monsen på tur i fjor. http://blogg.nrk.no/ingengrenser/bio-tare
Tare e en skikkelig kul å artig type som både ser og høre dårlig. Akkorat som ho Bella. Han Tare sa at han fikk et løft av å være med ut på tur. Æ lure på ka som skal tell førr å gje ho Bella et løft? Æ føle virkeli at alt håp e ute med ho, av å tell.
Ho Bella e peise tullat. Rett å slett. I går hadde æ ho med mæ på jobb igjen. Koselig det. Ho ligg der å snorke i buret sitt. Helt tell æ bare røyse mæ bittelitt ut av stolen. Da står ho mett på gålve å kikke på mæ! Mat? Tur?
Kl 1730 logga vi av å kjørte ut tell Hellestø stranda. Ei kjent "hunde" strand på jæren. Æ blei litt skeptisk nå vi kom ut. 10-15 bila, masse folk, å masse hunda.
Ho Bella å æ lurte oss ut på en sti der vi ikke så nån andre. Det e bæst det. Førr blodtrøkket.
Vi rusla no rundt i sanddynan helt tell vi møtte to sjæferhunda. Æ fikk satt ho ned, holdt ho forsiktig i halsbandet å klappa ho mens æ va lys å fin i stemmen. Sjæferan kom rett mot oss. Den ene hadde en frissbi i kjæften. Ho Bella heiv sæ ætter den ene så æ holdt på å slå knute på venstrearmen. Dæm puska sæ unna å vi strena ned på stranda. Hærlig diger strand uten en einaste hund å se.
Æ øka tempoet førrsiktig sånn at æ kunne krysse turen av som hverdagsmosjon i kalender'n. Ho Bella begynte på sjømatdietten sin bortetter stranda. Gammel tarra og gamle garnbetta.
Med ett kommer det to joggera mot oss i det fjerne. Æ så en mellomstor hund i lag med dem, så æ å ho Bella gikk helt opp mot sanddynan. Før æ rækk koble ho Bella kommer det halvfeite bikkjeskinnet sylandens mot oss. I lav angreps positur. Som en F16 mot han Gadaffi. Men der feilberegna NATO det kan æ låve dåkker. Den halvfeite sprang rett i brøstkassa på tyskertøsa som akkorat hadde fådd opp adrenalinet. Det blei ei hælvetes knurring å sandfåkket stod "lokst utøve" Æ så bare tannkjøttet på intrænger'n. Ho fræsa fælt så ho Bella lot ho slæppe unna. Det hele va over på 5 sekund. Joggeran å Nato forsvant i havdisen mens æ å ho "Libya" rusla videre.
Dæven kor kry ho Bella va. Æ kunne se at sælvtillten gikk opp tell styrke 10. Ho blei liksom så lætt i steget. Æ måtte flire inni mæ. Ja ka skal æ gjøre?
Har æ kjøpt hund må æ leve med ho.
Ho Uma ho e jo rake motsætninga. Ikke ett aggresivt (usikkert?) fiber i den kroppen. Ho hadde nok førrsvart sæ men ikke nåkka mere enn det.

Nu e det ny VK start på hovden om 10 daga. Da skal ho Uma ha slæpp mot ho Vega. Jakt vennina si. Det kan bli artig :-)

Svart hav.

Ja trur dåkker det blei vær tell å reise på fesketur i når fattern va på besøk? Pøhh. Bare røytvær blei det. Helt tell han reiste, da sjein han opp med sol, 6 grader å blikkstilla. Va ute i hafrsfjord å bløyta et par sluka men sjøørreten va ikke der den dagen.
Har ellers bestilt oss båt. Vestlandsbåt uten kallesje men med varmeapparat, kokebluss å stangholdar. Ja varmeapparate e ikke ei flaska brennvin, men en sånn webasto type. Sånn at vi skal holde oss varm, æ å ho mor. Skal bli deilig med litt tonnasje ved brygga igjen. Hele 5 år siden vi eide båt sist.

Æ har førræsten ei knakanes kjekk kona. Æ hadde nu prøvd å ymte frampå om at æ hadde bestilt båt. Men ho va ikke på samme kanal som æ. Æ ymta å ymta men ho tok ikke inn. Stengt. Ikke dekning. Ho bare avfeide mæ med at ho ikke va glad i båtlivet å at vi ikke hadde bruk for båt siden vi hadde to fuglehunda å vogn i sirdal. Ho sa æ kunne kjøpe en brukt pramm eller nåkka.
Dæven. Æ blei oppriktig bekjymra. Kors'n skulle æ lure inn at vi plutselig hadde båt? Å at båten kosta like mye som en bil? Å at æ å fattern satt å spleisa fortøyninge å pilsa oss mens vi så skiskytterstaffeten, mens ho va på jobb?
Det hele løyste sæ på lørdag mens vi va på besøk hos noen vænna, som lurte på om vi hadde kjøpt oss båt! Æ sa ja. Ho sa nei.... Så sætta vi oss i bilen. Stillhet. Helt ut tell Klepp va det stilt. Fyttibikkja æ følte mæ lur kan du tru. Skikkelig lur. Æ trudde ho skulle slå ut på høytrøkksautomatikken. Ei stund lurte æ på om æ skulle tilby mæ å sælle lavvoen. Å ovn som høre tell. Men så kom æ på at æ kanskje kunne få bruk for den. Om ikke så alt for længe.

Men det gikk bra. Æ fikk ho i hus så ho fikk sæ en matbette. Å da blodsukkret kom i ballanse å ho fikk fargen tellbake i kinnan så sa ho at æ va søt. Søt som kjøpte så stor båt at hundan kunne få være med på tur.

Så no sett vi her å planlegg sommerferien. Hærlig. Å det bæste av alt e at nu blir det bedre plass i boden når alle båttingan som vi har drevve å fløtta på, endelig har fådd sæ et nytt hjem :-))

VM og løpetid

Da kom løpetida på ho Uma, nesten som bestilt på onsdag i forrige uka. Dermed kan vi nå Sirdal 2 den 12. mars. Hadde vært artig det, en ny start i VK. Ho e i værtfall klar tell Hovden 2 å tell Nesheiaprøven.
Når det gjell mæ sjøll så e æ ikke så vældig fitt førr tida. Det begynte bra med træning i januar men så tok latmakken mæ. Huff å hei. Æ så mæ sjøl naken i speilet her en morra. Artig figur. Lurte på om det va en sånn Aukrust, men så våkna æ å skjønte ka æ så. Dæven æ va snar inn i dusjen. Æ dusja så længe at speile dugga igjen.
I dag har æ jogga igjen. Intevall på stranda. Det e knallhardt å bikke 40 skal æ si dåkker som ikke e fullt så gammel. Å spesielt hær i rogaland kor næsten alle sykle eller går på anabole, har masse pænga å går i svenske jeans å med lacoste sko.
Men æ gjer no litt fan åsså. Har æ løst på sjokolade så kjøpe æ sjokolade. Å skoan mine. Når du ser ned i skoan mine ser du bare hundhår. Dærførr bruke æ å lægge dæm på sia når æ e hos folk.

Nei det e jo klart at det e fint å være i god form. Sånn som skiløperan våres å han Pål Fasseland e. Når æ går på ski har æ heldigvis ikke sånn trang dræss som dæm har. Æ har faktisk fådd VM rygg. Ka det e? Jo det e en sånn C forma rygg som gjør ondt. Sofa rygg.
Men en ting irritere mæ nåkka sinnsykt under VM. De norske østlandske reporteran som bare trur at vi vil høre på skryt om oss nordmenn. Fy fan æ vil næsten spy når æ hære på dæm. I dag hørte æ et intervju på radioen med en av de svænske træneran. Det eneste reporteren ville høre om va ka han syns om den norske fenomenale stemninga, om ho suverene Marit Bjørgen, kor god glid vi har å alt sånt piss. Fyren fikk terningkast 6 av mæ. Han holdt fatninga å ga idioten det han ville ha. Under seiersintervjuet med finsken som vant 15 km i dag nævnte finnlender'n i ei bisættning på dårlig norsk/engelsk at stemninga va god. Å det va det eneste han Pål Gardong Nilsen oversatte etterpå. Hærregud. E vi så sjølgod?
Nei nån må ta over å rætt å slætt invitere svenskan over i den norske smørebua. Gje dæm de bæste skian å sende dæm ut i løypa. Det hadde vært norgesreklame det! Slutt å vis oss ka dæm sir på svensk tv når norge vinn. Ho Bella e førræsten fra Uddevalla så et gull tell sverige passe bra snart :-)

Å på lørdag kommer fattern ned på besøk. Da skal vi prøve oss på sjøørreten. Hærlig. Æ håpe å komme tellbake med en fin feskereportasje i næste uka.