Mistet nesten pusten

Hei folkens.
Har nå sittet og lest på loggen til Pål som går Norge på langs. Sinnsykt. Jeg anbefaler dere å følge med på denne og les spesielt dag 14 og 15 fra den 10 og 11 februar.... Da jeg hørte om de omkomne i Sirdal ringte jeg til Pål som jeg viste var i nærheten. De var som jeg trodde lenger nord, men hadde litt å stri med de også....

www.norgepaalangs.no

Vilt og vakkert

Av å tell så kan man lure på om man e passe lobotomert i høue. Her tidligere så æ at han Lars å ho Trine fikk tærnigkast 2 i vg. På bakgrunn av det hadde æ ikke tenkt å gå å se på dæm. Vess dæm skulle komme i nærheten av Klepp på tour.
Men så fikk æ ei melding fra han Rune i Mandal. Han hadde sedd dæm i Kristiansand. Det va bra greier sa han.
Æ fikk med mæ han Geir å kjørte inn tell Stavanger i går. Billettan kosta 395,- pænga. Pærr støkk. Det e det du må ut med førr å se Honningsvågrevyen på en god dag i lyngdal kulturhus. Artig det å, men han Lars han har glimt i øye han åsså.
Å ho Trine har fådd sæ en ny vår vise det sæ. Masse fresk luft. Foring av hunda. Hundsjit i hagen. Bålrøyk og færsk fesk. Ikke rart ho va rød å fin i kinnan. Men som ho sa: Jeg er glad i neglelakk, væsker og klær og hva tror dere skjer? Jo, jeg finner meg en uteligger!

Han Lars sjøl stod no mæst å hommra mens han viste oss gamle klipp dær han bl.a. snakka engelsk med bjørn i Canada. Eller som da han å kompisen gikk Norge på langs og hadde snakka sæ tom førr historie. Da kom det en sneskuter kjøranes å dæm blei litt glad førr å træffe folk. Samen stoppa 10 meter unna. Stoppa skutern å tok av sæ hua. Han kjeik på dæm å sa: Javæl gutta, e dåkker hær? Så tok han på sæ hua, starta skutern å kjørte videre..
Ho Trine sang nye å gamle sanga innimellom. Profft band å god lyd. Hele showet hadde litt sånn feelgood åver sæ. Et (h)ærlig show som gjer oss alle beskjed om å ta tak å få ting gjort, vess man har løst.

Når det hele va færdig ga æ beskjed tell han Geir om at han måtte ta bilde av mæ å han Lars. Han kjeik på mæ å lurte på om æ va en sånn groupie. Frække fan. Har du hørt en sånn peis? Han Lars e jo det siste årntlige mannfolket her i landet. En sånn som sir tell dama: Æ fær på havet. Uten at ho spør korr længe han blir borte. Det e ikke mange sånne igjen. Det e vell han å han Frank Ånetsen i Tromsø.

Æ kjøpte ei bok hos han Lars. Tøffe turer med trøkk. Han signerte den med en hilsen tell ho May Britt men æ har no tenkt å ha ho med mæ på dass av å tell. Ja boka altså. Hærlig.

Han Geir ja. Han Geir va ikke snauere enn at han blei fotografert først. Se kor kry han e :-)

Vi lurte på om vi skulle omringe ho Trine Rein å be han Lars å ta bilde. Men dæven da satte han øyan i oss. Så vi puska oss bare hjæm.

Årets første jaktprøvehelg

Da er årets sesong igang.
Jeg og Uma tok denne helgen turen til Sirdal og RFK's Sirdal 1. Årets første jaktprøve.
Kom opp fredags formiddag for å ta meg av noen hundre kilo snø på vogn og isocamp. Tungt ja. På lørdag var det -26 ute å passe kaldt i vogna. Hadde stilt varmen på 1 kW, og det var litt snaut kan du si.

Når vi endelig kom ut i terrenget lå tempen mellom -10 og -15 hele dagen. Litt sol og litt vind gjorde sitt til at det hele ble litt godtvondt.

Vi stilte i VK og etter at 5 slipp var over hadde flere hunder blitt sendt hjem. De holdt ikke klassenivå!! Noen var sikkert i dårlig form men jeg tipper kulde, is og stramme "varmedresser" var noe av årsaken. Uma hadde fått et nytt flott varmejaktdekken med lange forben og mansjetthals av meg i valentines gave. Kongedekken. Testet dette på fredagen for å unngå at hun parkerte pga uvante klær. Lurt.

Vi ble plutselig ropt opp da nok ei bikkje fikk trøbbel med "spensten". Uma startet friskt ut med makker og forsvant ned ei li. Etter et par minutter ser vi noen ryper som løper forran oss i terrenget.
Slik vinden var regnet jeg med at prinsessen hadde stand på disse. Riktig. Jeg og dommer fant henne nede i lia og hun jobbet seg oppover mot rypene, tok ny stand. Høy puls. Makker stanses. Frem med revolveren. Kaldt på fingrene. Jeg peiser avgårde i myksnøen. Håper at rypene letter mens Uma har motbakke. Men nei. Makker slippes på. Nå er fingrene rundt revolveren blåsorte men jeg vurderer aldri å putte vekk skytter'n. Medvind. Løpende fugl. Katastofen nærmer seg og terrenget begynner å bikke nedover. Fan.

I ettertid. Hvorfor stoppet jeg henne ikke? Hvorfor tok jeg ikke bare sjansen på at makker skulle slå oss i fugl? Sjansen var jo liten. Februar. Skye ryper. 15-20 menn og kvinner på ski bak rypene. Makker var engelsk setter. Jeg er en dustefører. Skulle bare ført bikkja bakover mot partiet igjen. Det hadde vært noe det. Årets frekkeste.

Det ble støkk og 15 meter brems i nedoverbakke. Makkers fører skjøt. Uma var ferdig i vk. Kaldt på fingrene. Dommerne oppsummerer med at Uma hadde tatt en ny synsstand på fuglene mens engelsken ikke fikk godkjent noe. Men engelsken stoppa.. Uma ble den første hunden som røyk på en real støkk i år. Det er da noe :-(

På søndag var det AK og hard vind og minus 5. Snøfokk og fyfaderullan. Vurderte å reise hjem. Lilleprinsessa jobba som bare ballan hele dagen men fikk ikke spikret fugl. De rypene vi så lå stort sett i dokk og leste KK til de ble forstyrret å kasta seg ut i kulingen. Men på lørdagen hadde jeg en iransk medarbeidersamtale med Uma så hun respekterte fugl på støkk 2 ganger på søndag. Hun hadde også en tomstand på "fersk" tom dokk, men reiste på kommando. En forsiktig reis riktignok men stor fremgang.
Og det beste av alt. Hun har vk billett ut året, ikke bare til 13 mars slik jeg trodde.

Nå er det bare å fortsette medarbeidersamtalene så kommer vk premien til slutt. Jeg vet ikke om det er lurt å tenke høyt men jeg vurderer å pare Uma hvis vi klarer å få en bra premie eller tre i år. Hun står ikke tilbake for noen av de andre vk hundene vi har møtt (joda noen hunder har vært råe) men det er min jobb som fører og dressør som har hemmet henne. Til nå :-)

PS. Dette var en liten prøve men Pointerne stod for 50% av premiene på denne prøven som gikk under veldig krevende forhold. 1 vk gikk til Børge Simonsen og D yenta.

6 februar, samefolkets dag.

Kjære leser.
Etter å ha blad litt tilbake på bloggen og sett på det innlegget som var her, har jeg nå slettet det.
Jeg prøvde å være morsom den gang jeg skrev det men ser i dag at hele greia var idiotisk. Beklager til den/de som evt måtte føle seg tråkka på eller støtt.

Uma 4 år.

Ja det e faktisk sant. Vetla jento (Oddi'sk for lille pia) e blidd 4 år. Sykt kor tia går. Å ho e en artig liten krabat ho Uma Thurman. Leken som en valp hjæmme, å 100% på jobb når ho e ute. En koshund som kan sette i armkroken, i sofan, hele kvelden. Eller ligge under trappa å ti still når ho må.
Å i bilen e ho rolig, når ikke ho Bella e med. Når ho Bella e med blir det ALO bak i bilen. Spesielt når vi skal på luftings og veien e hompat på slutten. Fyttehelsike førr et læven på ho Bella. Da kan man av å tell høre ho Uma stemme bittelitt i med ho storesøster :-)

Æ huske når ho May Britt sa ja tell å kjøpe valp. Dæven kor glad æ blei. Æ hadde sotte å surfa opp å ned på valpeliste på nætt i to år, å va rimelig klar kan du si.
Det va når ho fikk en Beagle valp!! på fange at ho sa de førrløsannes ordan: No kan du kjøpe valp!
Æ ba ho om å passe sæ ellers kom æ tell å gjøre det. Da ho gjentok meldinga på søndagen va det gjort.
Mandags morran gikk æ rætt på lista tel Pointerklubben. Nede på lista. Der de leveringsklare valpan stod. Æ tok ingen sjansa. Ho kunne jo ombestemme sæ kan du skjønne.

Æ ringte tell han Hans Simensen å kennel setpoint's. Førr æ hadde bikka over fra korthåra Fårster tell Pointer på slutten. Gud vet ka det hadde blidd vess ho Maya hadde drøyd han. Gordonsetter kanskje? Eller Gammel Dansk Hønsehund? Steikiværet. Egentlig skulle Pointern være helsvart men når ho endelig sa ja, å han Hans hadde ei lita førkommen tispa igjen, slo æ tell. Å æ hadde slådd tell om den så va grønn!

Da æ ringte hjem å sa at æ hadde funnet ho Uma så sa ho: Å ja? Kors'n rase blei det?


Ja vi hadde akkorat fløtta tell Mandal da. Å i Mandal e det masse rugde på høst'n. Ja om vintern å faktisk. Æ trur nån av dem ikke gidde å flyge over nordsjøen, så dem blir på sørlandet. Å da e det artig med fuglehund. Ho Uma fant si første rugda når ho va 5 mnd gammel. Den hadde minst en kylling, å den fant ho åsså. Æ fikk avværga kattastrofen, ho Bella, i siste øyeblikk. Rugdn bærga livet å ho Uma fant ut at ho va fuglehund.

Her e æ å ho Uma i finalen på Forus Open. Som dåkker ser hadde ho litt energi tell overs i lunchen. Ho måtte bare speide ætter fuggel. Ho hadde et fuglearbeid å æ skjøyt, men dommeran så ikke fasanen som fløyg. Kjipt førrdi det va bare en hund som fikk spikra en fuggel, å han vant hele sjiiten.
Ho kom ikke tell finale i Unghund grandprix på Rjukan. Da va ho ikke helt i form å dær va det mange flinke hunda som i dag hævde sæ godt i VK. Vintern etter Forus å Rjukan tok ho 1. AK på sin 3 start. Fredag den 13. mars i Sirdal. Det e mitt høydepunkt med fuglehund.

Nu begynne ho Uma å komme tellbake i godt slag. Vi ser lyst på vintern men har en mistanke om snarlig løpetid som kommer tell å ødelegge førr prøven i sirdal den 12 februar :-(

Som trekkhund e ho større enn ho ser ut. Ho e gal etter å trekke å her e det ho Bella som heng sæ på ho lillesøster. Ho får kjørt sæ ho late Bella :-)

Æ har førræsten hadd ho Uma med mæ på jobb av å tell i vinter. Det e ingen som har lagt merke tell ho. Men i går va ho Bella med. Fy flate. Trur du det vå nån som la merke tell ho eller? Som vakthund fungere ho Bella optimalt må æ si....

Nei nu skal æ sætte mæ i sofan med jentan mine. Dåkker får ha det fint der ute i hundeværden. Å skitt jakt tell dåkker som enda har satt av ei helg eller en dag tell vinterjakt.