mandag 16. juni 2014

Jeg Elsker Fuglehunder

Melodi: Odd Børretzen (jeg hater måker)

Jeg elsker Fuglehunder
Ja hele tiden, naturligvis. Når de fyker over fjellet som fineste silke, eller brått stivner i den råeste stand, og ligner Italienske statuer, da er de en naturlig del av fjellets bilde og man tenker hele tiden på dem, med lengsel og kjærlighet.
Men når naboens Terrier åpner kjeften like innafor gjerdet, og loser som ei harebikkje, eller når en bælfeit Rottweiler vræler og brysker seg mot postmannen, så drøvelen vises på 2 meter, da er ikke alt like festlig kanskje? Med mindre du sitter inne i peisestuen med fuglehunden ved din side.
Noen slike rare hundeeiere, eier ikke folkeskikk, har ikke kontroll på bikkjene sine. Selv med lommene fulle av kjøttboller klarer de ikke kalle inne bikkjene sine. kom, kom, kom, gossi, gossi gossi, braaaaa, braaa, nei, neeeiii.
Jeg tør ikke tenke på hvor moro de synes Hundesport er å lese. Og hvor mange hundeleker de kjøper i uka..
Jeg er glad jeg ikke treffer så mange slike der jeg trener, sånn at jeg hadde måttet trene på samme måte!?

Nei gi meg en Pointer, som nydelig be-veger seg, som svever over tuene, eller kommer logrende, mooot meg.

Fuglehunder er jo kjent for å være vimsete. Visstnok hele livet. Og de er kjent for å være snille mot andre hunder. Og det synes vi jo er helt topp.
Men jeg vet ikke jeg, en vimsete fuglehund som sover rolig inne i huset, eller en dorsk retreiver som vaser rundt og leter etter mat hele dagen? Skal ha, skal ha, skal ha, så sikkel og gørr renner nedover kjakene?
Hadde jeg måtte hatt en slik en kunne jeg like godt ha vært døv. Og blind.

Nei gi meg en Vorsteher som smiler med tennene, som rakt står mot rypene, og glad kommer løpende, mooot meg.

Jeg mener, en fuglehund som står i stiv stand og venter når jeg kommer gående opp lia. Pesende, eller dypt konsentrert eller hva jeg nå måtte finne på. Jeg mener, jakt med god stående fuglehund burde vært gitt på blå resept. Til alle. Alle burde få prøve seg med stående fuglehund en gang i livet. Ganske ofte faktisk.

Så gi meg en Setter, som nydelig beveger seg, som fikser alt på hennes vei og som lett ligger inntil meg, ved bålet.
Ja gi meg en Pointer, som nydelig be-veger seg, som svever over tuene, eller kommer logrende, mooot meg

Og gi meg en Vorsteh som smiler med tennene, som rakt står mot rypene, og glad kommer løpende, mooot meg. (med rypa i kjeften)

Weimaraneren kan også. 
Her er vår egen Bella i aksjon høsten 2011 i finnmark.


Ha en fin sommer folkens
(PS. jeg har selvsagt ikke noe imot Retreivere og godbiter :-))