
Overskriften kom fra dommerens munn etter Uma's fuglearbeid med reis og et halvlangt bremsespor i det 75 minutt fredag den 13. mars.
Ja, som dere to som leser bloggen skjønner, det ble en fin debut i AK for den lille damen.
På sin første start fredag 6 mars, klarte hun i siste slipp å spikre en vanskelig Rjukanrype og ble tildelt en 2.AK
Uma fikk fin kritikk og gikk bra på blytungt føre. Manglende reis og to stander uten fugl gjorde sitt til at ikke 1. premien ble dratt opp. Rypene var vanskelige og det ble sett fugl som lettet foran henne begge gangene hun stod..
På søndag stilte vi til ny start, Uma gikk ca 90 minutt på tungt føre og imponerte meg stort. Hun fikk spesielt skryt for reviering og vindbruk. Ingen fugl ingen premie.
Våre venner Nils og Salt stilte også hele helgen på Rjukan. Salt, som fikk meg hektet på pointer i gamle dager, gikk godt begge dager men fant dessverre ikke fugl.
Fredag den 13. mars skulle vise seg å være nok en lykkedag for den lille damen og hennes eiere. Etter å ha holdt oppvisningsshow for meg i fjellet knallet hun til med et fuglearbeid med reis i det 75 minutt.
Bremselengden var imidlertid såpass lang (selv om både jeg og dommeren hadde drøvelen 4 cm ute av kjeften) at jeg var usikker på om det holdt, men etter en liten dommerkonferanse sier en av dommerne: Pointermann, har du apportbevis? Da skjønte jeg hva som kom.
Dommerne oppsummerer og i tåka hører jeg de snakker om reviering, vindbruk, fuglearbeidet, frisk reis og avslutter med: " Vi skal ikke være smålige med en stor hund og tildeler i dag Uma en fortjent 1. AK."
Dææsken for en deilig følelse. Å holde på med fulgehund krever tid men slik betaling er verdt hvert eneste minutt i skogen.
Etter påtrykk fra venner og bekjente flyttet vi over til vinnerklassens kvallik på lørdagen.
Uma ble rangert som nr 2 etter første runde og hadde nok engang debutert med brask og bram.
Etter endt dag ble hun rangert som nr 6, og var i sin første VK finale, 2 år og 1 mnd gammel ;-)
Vell nede får vi melding om at vår venn Kjetil har knallet inn 1 UK på både Vega og Phønix på en og samme deg, rått rett og slett.
Etter å ha vært i fjellet 9 dager i et strekk gikk det som det kunne gå, den lille damen gikk tom for fuel og fikk ikke vist seg frem i finalen. Men, vi har fått så mange hyggelige tilbakemeldinger fra kjente og ukjente disse dagene at smilet og gleden av å ha opplevd alt dette kommer til å sitte i lenge, lenge
Vi sees til høsten karer ;-)