Men rypejakt hjemme i finnmark med guttan i gata, det e gromme greier.
Lillesøster m/fam fulgte med på Børselvprøven
Svoger Torfinn og Vorsteh Rypesnutas Strong Man "Kii"
og Kevin med Uma
Du kan si at Samen våkna i mæ underveis med ho Bella, å så blei det pointer. Ho Uma T. fra kennel Setpoint. Ei herlig lita snella som æ tok me mæ opp tell finnmark på rypejakt.
Pause ved bålet
Der oppe blei det hyttetur med han Kevin, Svoger'n han Torfinn og fatter'n.
Han Kevin e en fjærn slæktning å gammel nabogutt som enda lekte i sandkassen når æ reiste ut, men som åsså hadde fådd godt med jaktløst med åran. Han Torfinn har kjøpt sæ vorsteher å det ser ut førr at bægge har eller kommer tell å få godt over middels med jaktlyst.
Å du skjønne det at når guttan hadde bygd sæ hytta med kjøleskap å badstu, midt i lirypeterrenget, da blir det artig. Ja det blir faktisk så artig og kjekt at mann kan få både utslætt å skrumplever av det. Masse mimring om gamledaga, sladder fra bygda, rypa i sekken, kald pils, bål, fint vær, god mat, irsk kaffe å mye mer.
Å sånn har alle jægera det trur æ. Akkorat no e fjellet fullt av jægera i godt humør, selv om det e lite rypa i fjellet i år så e det like festlig for de fleste. Ja kanskje enda festligere faktisk :-)
Vi så 12 rype og 6 ørn den første jaktdagen. Ikke værst ka? En ravn skaut vi, å nu ryktes det at ravn, rev og kråke leve farlig i Geitvann hytteområde i kommende år.
En ting skal i allefall ingen komme å fortelle mæ, å det e at det e vi jægera som e en fare for rypebestanden. Ikke fan om det e :-)
Siste jaktdag (e det rart mann lengte tellbake?)
