27-28/2 gikk Sirdal 1 av stabelen.
Det ble et kjekt gjensyn med mange røvere i prøvesporten. Og noen nye.
Hundeprat, spekemat, sol, øl, jegermiddag og diskusjoner om grunneiere, om hund, om utfordringer for en fuglehundklubb etc stod på tapeten. Innholdsrik helg kan en trygt si :-)
Suzie Q fikk premie.
Sjekk ut www.kinnarodden.blogspot.no
mandag 29. februar 2016
mandag 13. april 2015
Fra stang inn tell stang ut gratulerer med dagen Suzie Q
Ja da e plutselig ho Suzie Q blidd 2 år å vintersesongen e over. Det e den såkalt kjekke unghundtida åsså.
Det hele begynte så fint med ho Suzie Q. To fine præmia på ei hælg i vinter. Å guuu kor artig.
Vi spælle Ekstra JokerNord: Satse du trygda? Ja æ satse trygda.
All in, masse påmeldinge å tjo å hei. Men så va det bom stopp.
Ei dyr langhelg på Mjølfjell blei tell en start pga drittvær.
Så Sør-Norsk Unghundmesterskap på Filefjell. Poff, på høu ut i kvaliken. Mye fin Norsk natur å se i allefall.
Mye bilkjøring og treningstura innimellom og mye træning i påsken. Så mye at fruen begynte å føle sæ litt tellsidesatt. Æ førstår ho jo selvsagt. Men når bikkja va så lovandes måtte vi jo satse?
Så kom hælga kor vi skulle ta jackpotten. Den siste hælga i UK (unghundklassen) 3 daga skulle ho starte.
Æ sendte ho opp førr å starte med ny ukjent fører på fredagen. Han Alexander K. En dyrkdreven hundefører fra selveste Sandnes. Sandnes ved Stavanger. I Rogaland.
Det måtte jo bli premie. Gikk småspent hele dagen å venta på æss-æm-æss. Æ hadde laga bruksanvisning tell han Alex. Den lå i sækken lamme maten å varmedækkenet hennes.
Hvis han bare hadde læst den.. Fikk ei kryptisk melding utpå æftan. "Godt ho hadde korte klør i allefall"... Ka fan som skjer tænkte æ. Ætter å ha vingla 3-400 meter oppætter en smal vei med telehiv hadde æ klart å skrive: ring mæ.
Han ringte. Ingen premie. Men ho går godt sa hann. Ja, at ho går godt, det betyr at ho e nokså flink tell å søke ætter fuggel.
Ja, ja satse du Nyran? Æ satse Nyran. Hompa mæ oppover dalen å fikk mat i bikkja som va glad førr å se mæ.
Ut på lørdagen i nydelig vintervær. Ho gikk godt da åsså...
Nu begynte æ å kjenne at æ va litt pisst. 2/3 av prøven va brukt opp å på facebook flomma det over av kjentfolk med præmierte hunda fra hele landet. Glad å fornøyd i hus og hytter. Mens æ som hadde satsa skattepængan satt småsulten på ei hytta fanivold oppi myksneen. Uten en premie på over en måned.
1 sjanse igjen i UK. Søndag. Nu skulle vi fan mæ rævkjøre Joker'n.
Opp av kaia sjøen flør. Vi brukte å si det i Mehamn når vi skulle være mannfolk. Eller: fløtt Hurtigruta, æ skal spøtt.
Ho Suzie blei slæpt ut ilag med en Engelsk Sætter. Bægge jobba sæ godt ut i terrænget. Ei rypa. Så ei tell. Men ingen stand. Lætt fuggel som ikke ville samarbeide. Førr å få præmie må fuggeln sette i ro tell hundan tar stand. Det ville dæm ikke den dagen heller. Men ho gikk godt!!
Oi, oi, dær for trygda. Satse du videre?
Ja nu e det pause helt tell høsten mht jaktprøve. Da e det alvor. AK, åpen klasse. Vi blir å satse litt da åsså trur æ.
Ho Suzie fikk karakteran: 5-5-6-4-4-4 på småtungt føre alle tre dagen på den siste prøven.
Det betyr at ho går godt.
Det hele begynte så fint med ho Suzie Q. To fine præmia på ei hælg i vinter. Å guuu kor artig.
Vi spælle Ekstra JokerNord: Satse du trygda? Ja æ satse trygda.
Ei dyr langhelg på Mjølfjell blei tell en start pga drittvær.
Så Sør-Norsk Unghundmesterskap på Filefjell. Poff, på høu ut i kvaliken. Mye fin Norsk natur å se i allefall.
Mye bilkjøring og treningstura innimellom og mye træning i påsken. Så mye at fruen begynte å føle sæ litt tellsidesatt. Æ førstår ho jo selvsagt. Men når bikkja va så lovandes måtte vi jo satse?
Så kom hælga kor vi skulle ta jackpotten. Den siste hælga i UK (unghundklassen) 3 daga skulle ho starte.
Æ sendte ho opp førr å starte med ny ukjent fører på fredagen. Han Alexander K. En dyrkdreven hundefører fra selveste Sandnes. Sandnes ved Stavanger. I Rogaland.
Det måtte jo bli premie. Gikk småspent hele dagen å venta på æss-æm-æss. Æ hadde laga bruksanvisning tell han Alex. Den lå i sækken lamme maten å varmedækkenet hennes.
Hvis han bare hadde læst den.. Fikk ei kryptisk melding utpå æftan. "Godt ho hadde korte klør i allefall"... Ka fan som skjer tænkte æ. Ætter å ha vingla 3-400 meter oppætter en smal vei med telehiv hadde æ klart å skrive: ring mæ.
Han ringte. Ingen premie. Men ho går godt sa hann. Ja, at ho går godt, det betyr at ho e nokså flink tell å søke ætter fuggel.
Ja, ja satse du Nyran? Æ satse Nyran. Hompa mæ oppover dalen å fikk mat i bikkja som va glad førr å se mæ.
Ut på lørdagen i nydelig vintervær. Ho gikk godt da åsså...
Nu begynte æ å kjenne at æ va litt pisst. 2/3 av prøven va brukt opp å på facebook flomma det over av kjentfolk med præmierte hunda fra hele landet. Glad å fornøyd i hus og hytter. Mens æ som hadde satsa skattepængan satt småsulten på ei hytta fanivold oppi myksneen. Uten en premie på over en måned.
1 sjanse igjen i UK. Søndag. Nu skulle vi fan mæ rævkjøre Joker'n.
Opp av kaia sjøen flør. Vi brukte å si det i Mehamn når vi skulle være mannfolk. Eller: fløtt Hurtigruta, æ skal spøtt.
Ho Suzie blei slæpt ut ilag med en Engelsk Sætter. Bægge jobba sæ godt ut i terrænget. Ei rypa. Så ei tell. Men ingen stand. Lætt fuggel som ikke ville samarbeide. Førr å få præmie må fuggeln sette i ro tell hundan tar stand. Det ville dæm ikke den dagen heller. Men ho gikk godt!!
Oi, oi, dær for trygda. Satse du videre?
Ja nu e det pause helt tell høsten mht jaktprøve. Da e det alvor. AK, åpen klasse. Vi blir å satse litt da åsså trur æ.
Ho Suzie fikk karakteran: 5-5-6-4-4-4 på småtungt føre alle tre dagen på den siste prøven.
Det betyr at ho går godt.
mandag 16. juni 2014
Jeg Elsker Fuglehunder
Melodi: Odd Børretzen (jeg hater måker)
Jeg elsker Fuglehunder
Ja hele tiden, naturligvis. Når de fyker over fjellet som fineste silke, eller brått stivner i den råeste stand, og ligner Italienske statuer, da er de en naturlig del av fjellets bilde og man tenker hele tiden på dem, med lengsel og kjærlighet.
Men når naboens Terrier åpner kjeften like innafor gjerdet, og loser som ei harebikkje, eller når en bælfeit Rottweiler vræler og brysker seg mot postmannen, så drøvelen vises på 2 meter, da er ikke alt like festlig kanskje? Med mindre du sitter inne i peisestuen med fuglehunden ved din side.
Noen slike rare hundeeiere, eier ikke folkeskikk, har ikke kontroll på bikkjene sine. Selv med lommene fulle av kjøttboller klarer de ikke kalle inne bikkjene sine. kom, kom, kom, gossi, gossi gossi, braaaaa, braaa, nei, neeeiii.
Jeg tør ikke tenke på hvor moro de synes Hundesport er å lese. Og hvor mange hundeleker de kjøper i uka..
Jeg er glad jeg ikke treffer så mange slike der jeg trener, sånn at jeg hadde måttet trene på samme måte!?
Nei gi meg en Pointer, som nydelig be-veger seg, som svever over tuene, eller kommer logrende, mooot meg.
Fuglehunder er jo kjent for å være vimsete. Visstnok hele livet. Og de er kjent for å være snille mot andre hunder. Og det synes vi jo er helt topp.
Men jeg vet ikke jeg, en vimsete fuglehund som sover rolig inne i huset, eller en dorsk retreiver som vaser rundt og leter etter mat hele dagen? Skal ha, skal ha, skal ha, så sikkel og gørr renner nedover kjakene?
Hadde jeg måtte hatt en slik en kunne jeg like godt ha vært døv. Og blind.
Nei gi meg en Vorsteher som smiler med tennene, som rakt står mot rypene, og glad kommer løpende, mooot meg.
Jeg mener, en fuglehund som står i stiv stand og venter når jeg kommer gående opp lia. Pesende, eller dypt konsentrert eller hva jeg nå måtte finne på. Jeg mener, jakt med god stående fuglehund burde vært gitt på blå resept. Til alle. Alle burde få prøve seg med stående fuglehund en gang i livet. Ganske ofte faktisk.
Så gi meg en Setter, som nydelig beveger seg, som fikser alt på hennes vei og som lett ligger inntil meg, ved bålet.
Ja gi meg en Pointer, som nydelig be-veger seg, som svever over tuene, eller kommer logrende, mooot meg
Og gi meg en Vorsteh som smiler med tennene, som rakt står mot rypene, og glad kommer løpende, mooot meg. (med rypa i kjeften)
Ha en fin sommer folkens
(PS. jeg har selvsagt ikke noe imot Retreivere og godbiter :-))
Jeg elsker Fuglehunder
Ja hele tiden, naturligvis. Når de fyker over fjellet som fineste silke, eller brått stivner i den råeste stand, og ligner Italienske statuer, da er de en naturlig del av fjellets bilde og man tenker hele tiden på dem, med lengsel og kjærlighet.
Men når naboens Terrier åpner kjeften like innafor gjerdet, og loser som ei harebikkje, eller når en bælfeit Rottweiler vræler og brysker seg mot postmannen, så drøvelen vises på 2 meter, da er ikke alt like festlig kanskje? Med mindre du sitter inne i peisestuen med fuglehunden ved din side.
Noen slike rare hundeeiere, eier ikke folkeskikk, har ikke kontroll på bikkjene sine. Selv med lommene fulle av kjøttboller klarer de ikke kalle inne bikkjene sine. kom, kom, kom, gossi, gossi gossi, braaaaa, braaa, nei, neeeiii.
Jeg tør ikke tenke på hvor moro de synes Hundesport er å lese. Og hvor mange hundeleker de kjøper i uka..
Jeg er glad jeg ikke treffer så mange slike der jeg trener, sånn at jeg hadde måttet trene på samme måte!?
Nei gi meg en Pointer, som nydelig be-veger seg, som svever over tuene, eller kommer logrende, mooot meg.
Fuglehunder er jo kjent for å være vimsete. Visstnok hele livet. Og de er kjent for å være snille mot andre hunder. Og det synes vi jo er helt topp.
Men jeg vet ikke jeg, en vimsete fuglehund som sover rolig inne i huset, eller en dorsk retreiver som vaser rundt og leter etter mat hele dagen? Skal ha, skal ha, skal ha, så sikkel og gørr renner nedover kjakene?
Hadde jeg måtte hatt en slik en kunne jeg like godt ha vært døv. Og blind.
Nei gi meg en Vorsteher som smiler med tennene, som rakt står mot rypene, og glad kommer løpende, mooot meg.
Jeg mener, en fuglehund som står i stiv stand og venter når jeg kommer gående opp lia. Pesende, eller dypt konsentrert eller hva jeg nå måtte finne på. Jeg mener, jakt med god stående fuglehund burde vært gitt på blå resept. Til alle. Alle burde få prøve seg med stående fuglehund en gang i livet. Ganske ofte faktisk.
Så gi meg en Setter, som nydelig beveger seg, som fikser alt på hennes vei og som lett ligger inntil meg, ved bålet.
Ja gi meg en Pointer, som nydelig be-veger seg, som svever over tuene, eller kommer logrende, mooot meg
Og gi meg en Vorsteh som smiler med tennene, som rakt står mot rypene, og glad kommer løpende, mooot meg. (med rypa i kjeften)
Weimaraneren kan også.
Her er vår egen Bella i aksjon høsten 2011 i finnmark.
Ha en fin sommer folkens
(PS. jeg har selvsagt ikke noe imot Retreivere og godbiter :-))
tirsdag 14. mai 2013
Pointer, Facebook, Tour de Nordkyn, ferie å sånn
Jasså, du sett å glor?
Ikke mye som skjer her inne førr tida. Som du kanskje skjønne, så va æ så dum at æ åpna facebookprofilen min igjen. Håpløst. I tillegg laga æ ei sida på facebook. Tour de Nordkyn.
Ja du skjønne, æ præssa mæ inn i sykkelboksa igjen her i april, å så tænkte æ at det kunne ha vært arti å få med sæ nåkka slækt og vænna på sykkeltur hjemme i Mehamn i sommer. Ja ikke nødvendigvis med sykkeltightsen, men æ har liksom alltid hadd løsst å sykle over tell Gamvik. Litt over to mil. Det va jo dyrisk langt før i tida. En riktig manndomsprøve med kombien. Eller Apachen. Å førr ikke å snakke om den gamle stangsykkel'n på 15 kg + med 3 gir.
No i dag e det liksom ikke så heftig med en tomils tur. På facebook e det allerede over 25 stk som har signalisert at dæm vil være med på Touren og den blir snart å finne annonsert på Gamvik kommune si hjemmesida. Det e arti skjønne dåkker. Voksne å onga i skjønn forening over fjellet. Kanskje nån sykle helt fra Kjøllefjord å da bikke vi 5,5 mil helt ut tell slettnes fyr. Det blir helt magisk. 20 grader å sol. Hi haaaaa. Tænk dæ alle klassikeran som kommer ut av kjellera å garasja der oppe: Fram, Trygg, Diamant, Svithun, Vello, Jonas Øglænd A/S, det blir kanon. Å tænk dæ "Afterbiken" på kafeen i Gamvik ætterpå....Referat og bilda kommer.
Men en ting love æ. Når sommer'n e over, e æ ute av facebook igjen. Da finn du mæ kun her inne min egen bloggværden. Å på www.kinnarodden.blogspot.com. Ja sånn cybermæssig. Æ e jo ute av huset innimellom.
 |
| Kombien |
| Gode gamle Apachen. Sukk. |
 |
| No blei æ nostalgisk. Takk Pappa førr at æ fikk eie en sånn. Lykke |
| Stangsykkel |
 |
| Slettnes fyr. Målet for Tour de Nordkyn. Foto: Gunn-Marie Fermann |
Blir tøft å reise på ferie uten snuppa som da e leveringsklar. Men planlagt ferie e planlagt ferie :-)
 |
| Pointer fra Kennel Oterbekken |
 |
| Mor, Moody Blues, og valp fra "vårt" kull |
Har det hær nåkka med alder å gjøre? At vi snart bare ser det som e på radioen?
Ha en fin 17. mai der ute
tirsdag 16. april 2013
Losende Engelske settere, munntørre menn og silkeføre
Ja nu må vi ha lov tell å si at vinter'n e over hær i sør? Etter å ha avslutta skisesongen? på lørdag, i et fantastisk vårvær på fjellet, e det nu på tide å tenke på høstjakta.
Ho Uma fikk sæ en start på jaktprøve på lørdag. Ja dåkker som læs her har sikkert fådd det med dåkker, men tell dåkker to som ikke va på prøve: ho gikk 10 meter førr langt ætter når skuddet gikk. Det e fan mæ tell å få flass av men som den stae mann æ e, så låve æ dåkker ny jaktpremie tell høsten. Ikke tale om at æ pensjonere ho etter den prøvestarten. På den andre bloggen våres, www.kinnarodden.blogspot.com står det referat.
Det va no ellers artig å træffe igjen gamle kjente fra prøvemiljøet. Samme gamle røveran. Det går i hund, hund, å hund når vi møtes. Nån seriøse førrståsæpåera, nån deprimerte, nån ut på tur aldri sur, nån nybegynnera, nån drevne å nån fjompenissa.
Æ va litt i kategorien deprimert fjompenisse ei stund men så havna æ i De Munntørre og Utslåtte Hundeførere's Forening på en terrasse med en gammel kjenning, å da blei alt så mykket bedre :-)
Vi va 6 stk fastboende på hytta. Å 9-10 hunda. Flere av dæm hadde et nydelig losmål kan dåkker tru. Både ute å inne. Hoo haaaa førr et læven det e med så mange førskjellige gemytt samla i ei hytta. Ja no tænke æ først å fremst på hundan. På fjellet va det et par engelske settera som utmærka sæ med fantastisk los. Ja folk som driv med dunker, dachs å finsk støver hadde blidd kraftig misunnelig :-)
På kvelden tok æ en sjæfsavgjørelse om å ikke stille på søndag. Ætter ei slitsom uka med 3 daga i Venezia med gode kunda, å kuling med mye regn i værmeldinga så tænkte æ at det va bæst å pjuske sæ hjem før det begynte å rase langs fjord og fjell. Allerede i 12 tida va det isblokke på størrelse med badekar som hadde ramla ut i veibanen å på kvelden hadde det kommet ned tonnevis med stein. Følte avgjørelsen va riktig. Å kun ei premiering hadde det vært i tåka på søndagen...
Ellers så har vi bestæmt oss før å kjøpe oss en Pointer tell. Ei tispa fra han Børge "djævelsk god å finne fuggel" Simonsen. Han har ei tispa som hete Oterbekken's Moody Blues. Den fikk på lørdag 5 tispe å 5 hanna. Far tell kullet e Barentsviddas Donald tell han Arild Skeivik. Vi glæde oss tell ca 10 juni :-)
Her e nå bilda fra mars og april, enjoy.
Ho Uma fikk sæ en start på jaktprøve på lørdag. Ja dåkker som læs her har sikkert fådd det med dåkker, men tell dåkker to som ikke va på prøve: ho gikk 10 meter førr langt ætter når skuddet gikk. Det e fan mæ tell å få flass av men som den stae mann æ e, så låve æ dåkker ny jaktpremie tell høsten. Ikke tale om at æ pensjonere ho etter den prøvestarten. På den andre bloggen våres, www.kinnarodden.blogspot.com står det referat.
Det va no ellers artig å træffe igjen gamle kjente fra prøvemiljøet. Samme gamle røveran. Det går i hund, hund, å hund når vi møtes. Nån seriøse førrståsæpåera, nån deprimerte, nån ut på tur aldri sur, nån nybegynnera, nån drevne å nån fjompenissa.
Æ va litt i kategorien deprimert fjompenisse ei stund men så havna æ i De Munntørre og Utslåtte Hundeførere's Forening på en terrasse med en gammel kjenning, å da blei alt så mykket bedre :-)
Vi va 6 stk fastboende på hytta. Å 9-10 hunda. Flere av dæm hadde et nydelig losmål kan dåkker tru. Både ute å inne. Hoo haaaa førr et læven det e med så mange førskjellige gemytt samla i ei hytta. Ja no tænke æ først å fremst på hundan. På fjellet va det et par engelske settera som utmærka sæ med fantastisk los. Ja folk som driv med dunker, dachs å finsk støver hadde blidd kraftig misunnelig :-)
På kvelden tok æ en sjæfsavgjørelse om å ikke stille på søndag. Ætter ei slitsom uka med 3 daga i Venezia med gode kunda, å kuling med mye regn i værmeldinga så tænkte æ at det va bæst å pjuske sæ hjem før det begynte å rase langs fjord og fjell. Allerede i 12 tida va det isblokke på størrelse med badekar som hadde ramla ut i veibanen å på kvelden hadde det kommet ned tonnevis med stein. Følte avgjørelsen va riktig. Å kun ei premiering hadde det vært i tåka på søndagen...
Ellers så har vi bestæmt oss før å kjøpe oss en Pointer tell. Ei tispa fra han Børge "djævelsk god å finne fuggel" Simonsen. Han har ei tispa som hete Oterbekken's Moody Blues. Den fikk på lørdag 5 tispe å 5 hanna. Far tell kullet e Barentsviddas Donald tell han Arild Skeivik. Vi glæde oss tell ca 10 juni :-)
Her e nå bilda fra mars og april, enjoy.
Bål og Båttur tell Lindøy
Marlenes første fjæratur? :-) Lindøy
Moody Blues (bakerst) med si mor, Hesselhøy D Yenta
Stølan på Seljestad, påsken 2013
Sandvinsvatnet i Odda, påsken 2013
Støltur i Røldal med Stueland, påsken 2013
Båttur i skjærgården Stavanger, påsken 2013
Donald
Venezia 10 april 2013
fredag 22. mars 2013
Påskeøl, Solo, appelsin, ulv i Enebakk, landslaget tell han Drillo å han Idol Steffen
Jadda, jadda, da e vi igang med årets påske. Handle og pakkelista e lang som et godt år. Godt det e påske bare en gang i året. Jul e det jo hvert år.
Ja, vi e jo faktisk ikke igang med påska enda her i huset. Må jobbe litt tell før vi kan ta av.
Ho Uma ligg å myse over kanten på senga si. Ho e 12 daga inn i løpetida, å i å med at ho e over seks år gammel vil det si at ho med stor sannsynlighet forblir jomfru hele livet. Det e næsten så æ syns synd på ho der ho ligg. Kåtslampen. Ja ho Uma altså. Når ho e ute så markere ho som ei gammel hannkatt på alle tue å stubba som ho ser, i håp om at en høy å mørk bajas skal stå i hagen en vakker dag.
Æ bare håpe ho skal bli ferdig med tullet før vi entre påskefjellet på jakt etter det perfekte fuglearbeidet. Det perfekte søket. Den perfekte inngangen på fugl etter fugl. Nydelig vindbruk å flotte slag. Ka? Det e herlig å se en fulgehund utfolde sæ i nydelig rypeterreng. Uten sure grunneiera å uten ulv.
Æ måtte førræst'n konsentrere mæ litt når æ læste i VG om engelsksetter'n som blei angrepe av ulv i Enebakk. Eier'n som kom i full fart på ski, peisa kneet i ulven å sætta på utestemmen mens sætteran stemte i. Ulven stod å kjeik på dæm før han stakk tell skogs. Woops. Men kommentarfeltet under artikkel'n. Ho haaaa. Søk opp å les folkens. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10101755
Æ blir næst'n sinnsyk i gjerningsøyeblikket når folk ber oss hundeeiera om å holde hundan i bånd i mars måned. I skiløypa. Føkk off. E dåkker klar over kor mange som har hund her tell lands? Ikke prøv dåkker ellers blir det månelyst her. Vi tar en fransk en å går i hunde-tog gjennom byen. Mett under gladmaten. Uten hundeposa.
Hadde æ bodd i Enebakk så trur æ at æ hadde tadd med mæ rifla å gådd ut på "rævejakt" den hær helga :-)
Ellers må æ flire tell han Drillo som drit i om det kommer fålk å ser på laget hannes. Å tell nån av landslagsguttan han bruke. Hærregud, hadde dæm vært jakthunda så hadde dæm blidd gjedd bort. Gratis. Tell nån som ville bruke dæm som kløvhunda eller nåkka sånt. Havregampa! Makan tell oppstressa å oppjaga fotball skal mann leite længe ætter. Drillo å Ola By: når dåkker ikke klare å kuske det hær bedre enn dåkker gjør, bytt jobb frivillig.
Nei, æ må si som han Odd B sang: Gi meg en kelner, som kviddrer med glassene, som svever mellom bordene eller kommer tassende, mooot meg.
Det går kraftig mot vår å årets påskeøl fra Berntsen i Egersund e i hylla her i sør. Mmmmm, det e saker i solvæggen. Mye bedre enn solo å appelsin faktisk. Nu får vi bare håpe at frosten snart slepp hær i sør, vi e jo ikke vant med -5grdC hver morra nu langt ut i mars.
Øhh, no datt æ litt ut hær. Han Steffen sang Leonard Coen på Idol. Æ trur han vinn hele pakka den gutten. Det va helt rått å høre på. Hadde han vært fotballspiller så hadde han spelt på landslaget. Tanksenter.
Ellers vil vi gratulere Breton laget som vinner av lag NM for stående fuglehund på Andøya i går. Irsksetter'n tok sølv, og Pointer bronsje. Her deltok Uma's halvbror, Ohlsmyrens P Respect på Pointerlaget. Uma's helbror Setpoint's Frikk tok en 2. AK forrige helg og vi håper å kunne bidra igjen snart vi også. I april skal vi endelig stille på Nesheiaprøven tell AFK igjen. Det blir artig, å vi håper å få trent godt i påsken.
Kos dåkker i hus å hytte folkens. Å husk påskelabyrinten :-)
Her e en liten quizz: Hvilken Pointer er dette?
Ja, vi e jo faktisk ikke igang med påska enda her i huset. Må jobbe litt tell før vi kan ta av.
Ho Uma ligg å myse over kanten på senga si. Ho e 12 daga inn i løpetida, å i å med at ho e over seks år gammel vil det si at ho med stor sannsynlighet forblir jomfru hele livet. Det e næsten så æ syns synd på ho der ho ligg. Kåtslampen. Ja ho Uma altså. Når ho e ute så markere ho som ei gammel hannkatt på alle tue å stubba som ho ser, i håp om at en høy å mørk bajas skal stå i hagen en vakker dag.
Æ bare håpe ho skal bli ferdig med tullet før vi entre påskefjellet på jakt etter det perfekte fuglearbeidet. Det perfekte søket. Den perfekte inngangen på fugl etter fugl. Nydelig vindbruk å flotte slag. Ka? Det e herlig å se en fulgehund utfolde sæ i nydelig rypeterreng. Uten sure grunneiera å uten ulv.
Æ måtte førræst'n konsentrere mæ litt når æ læste i VG om engelsksetter'n som blei angrepe av ulv i Enebakk. Eier'n som kom i full fart på ski, peisa kneet i ulven å sætta på utestemmen mens sætteran stemte i. Ulven stod å kjeik på dæm før han stakk tell skogs. Woops. Men kommentarfeltet under artikkel'n. Ho haaaa. Søk opp å les folkens. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10101755
Æ blir næst'n sinnsyk i gjerningsøyeblikket når folk ber oss hundeeiera om å holde hundan i bånd i mars måned. I skiløypa. Føkk off. E dåkker klar over kor mange som har hund her tell lands? Ikke prøv dåkker ellers blir det månelyst her. Vi tar en fransk en å går i hunde-tog gjennom byen. Mett under gladmaten. Uten hundeposa.
Hadde æ bodd i Enebakk så trur æ at æ hadde tadd med mæ rifla å gådd ut på "rævejakt" den hær helga :-)
Ellers må æ flire tell han Drillo som drit i om det kommer fålk å ser på laget hannes. Å tell nån av landslagsguttan han bruke. Hærregud, hadde dæm vært jakthunda så hadde dæm blidd gjedd bort. Gratis. Tell nån som ville bruke dæm som kløvhunda eller nåkka sånt. Havregampa! Makan tell oppstressa å oppjaga fotball skal mann leite længe ætter. Drillo å Ola By: når dåkker ikke klare å kuske det hær bedre enn dåkker gjør, bytt jobb frivillig.
Nei, æ må si som han Odd B sang: Gi meg en kelner, som kviddrer med glassene, som svever mellom bordene eller kommer tassende, mooot meg.
Øhh, no datt æ litt ut hær. Han Steffen sang Leonard Coen på Idol. Æ trur han vinn hele pakka den gutten. Det va helt rått å høre på. Hadde han vært fotballspiller så hadde han spelt på landslaget. Tanksenter.
Ellers vil vi gratulere Breton laget som vinner av lag NM for stående fuglehund på Andøya i går. Irsksetter'n tok sølv, og Pointer bronsje. Her deltok Uma's halvbror, Ohlsmyrens P Respect på Pointerlaget. Uma's helbror Setpoint's Frikk tok en 2. AK forrige helg og vi håper å kunne bidra igjen snart vi også. I april skal vi endelig stille på Nesheiaprøven tell AFK igjen. Det blir artig, å vi håper å få trent godt i påsken.
Kos dåkker i hus å hytte folkens. Å husk påskelabyrinten :-)
Her e en liten quizz: Hvilken Pointer er dette?
tirsdag 5. mars 2013
Vestlandet, Norges kaldeste landsdel
Ja her kommer nån stæmningsbilda fra vestlandet. Fra vinterfylket Rogaland.
Vi har nu hadd kaldt tørt vær siden lenge før jul. Kun i jula hadde vi dritvær å regn. Ellers, bare lykken. Bortsett fra strømregninga da... Gedigen.
Vinterferien ble i år lagt tell Odda, og med bare blå himmel og sol i ei uka må vi kunne si oss fornøyd med den åsså.
Ho Uma har jakta på rype og hare å e så tyinn å fin her ho ligg. Topptrænt e ho. Sånn som æ. Tyinn å fin i føtn.
Her kommer en liten kavalkade for 2013, så langt. Skulle du være i tvil? Pedersen trives bæst ute :-)
Vi har nu hadd kaldt tørt vær siden lenge før jul. Kun i jula hadde vi dritvær å regn. Ellers, bare lykken. Bortsett fra strømregninga da... Gedigen.
Vinterferien ble i år lagt tell Odda, og med bare blå himmel og sol i ei uka må vi kunne si oss fornøyd med den åsså.
Ho Uma har jakta på rype og hare å e så tyinn å fin her ho ligg. Topptrænt e ho. Sånn som æ. Tyinn å fin i føtn.
Her kommer en liten kavalkade for 2013, så langt. Skulle du være i tvil? Pedersen trives bæst ute :-)
Nyttårstur på Borestranda med Gunders og døttre
Sesongåpning med båten til Lindøy en av de første helgene i januar. To glade nevøer fra Vatne
Stødig styrmann
Vinterferieåpning, uke 8. Seljestad.
Lavvo, sofa og bål.
Sesongåpning, sjøørret. Uke 9. Odda
Nice?
Utsikt mot sjøen fra kystverkets skilt, godt skjult fra skipsleia :-) LOL
Å hær e skiltet :-))))))
Abonner på:
Innlegg (Atom)