tirsdag 22. mars 2011

Hvorfor sitte inne når alt håp er ute?

Ja overskrifta e litt tøff, ikke sant? Den stod på t-skjorta tell han Tare Teksum som va med han Lars Monsen på tur i fjor. http://blogg.nrk.no/ingengrenser/bio-tare
Tare e en skikkelig kul å artig type som både ser og høre dårlig. Akkorat som ho Bella. Han Tare sa at han fikk et løft av å være med ut på tur. Æ lure på ka som skal tell førr å gje ho Bella et løft? Æ føle virkeli at alt håp e ute med ho, av å tell.
Ho Bella e peise tullat. Rett å slett. I går hadde æ ho med mæ på jobb igjen. Koselig det. Ho ligg der å snorke i buret sitt. Helt tell æ bare røyse mæ bittelitt ut av stolen. Da står ho mett på gålve å kikke på mæ! Mat? Tur?
Kl 1730 logga vi av å kjørte ut tell Hellestø stranda. Ei kjent "hunde" strand på jæren. Æ blei litt skeptisk nå vi kom ut. 10-15 bila, masse folk, å masse hunda.
Ho Bella å æ lurte oss ut på en sti der vi ikke så nån andre. Det e bæst det. Førr blodtrøkket.
Vi rusla no rundt i sanddynan helt tell vi møtte to sjæferhunda. Æ fikk satt ho ned, holdt ho forsiktig i halsbandet å klappa ho mens æ va lys å fin i stemmen. Sjæferan kom rett mot oss. Den ene hadde en frissbi i kjæften. Ho Bella heiv sæ ætter den ene så æ holdt på å slå knute på venstrearmen. Dæm puska sæ unna å vi strena ned på stranda. Hærlig diger strand uten en einaste hund å se.
Æ øka tempoet førrsiktig sånn at æ kunne krysse turen av som hverdagsmosjon i kalender'n. Ho Bella begynte på sjømatdietten sin bortetter stranda. Gammel tarra og gamle garnbetta.
Med ett kommer det to joggera mot oss i det fjerne. Æ så en mellomstor hund i lag med dem, så æ å ho Bella gikk helt opp mot sanddynan. Før æ rækk koble ho Bella kommer det halvfeite bikkjeskinnet sylandens mot oss. I lav angreps positur. Som en F16 mot han Gadaffi. Men der feilberegna NATO det kan æ låve dåkker. Den halvfeite sprang rett i brøstkassa på tyskertøsa som akkorat hadde fådd opp adrenalinet. Det blei ei hælvetes knurring å sandfåkket stod "lokst utøve" Æ så bare tannkjøttet på intrænger'n. Ho fræsa fælt så ho Bella lot ho slæppe unna. Det hele va over på 5 sekund. Joggeran å Nato forsvant i havdisen mens æ å ho "Libya" rusla videre.
Dæven kor kry ho Bella va. Æ kunne se at sælvtillten gikk opp tell styrke 10. Ho blei liksom så lætt i steget. Æ måtte flire inni mæ. Ja ka skal æ gjøre?
Har æ kjøpt hund må æ leve med ho.
Ho Uma ho e jo rake motsætninga. Ikke ett aggresivt (usikkert?) fiber i den kroppen. Ho hadde nok førrsvart sæ men ikke nåkka mere enn det.

Nu e det ny VK start på hovden om 10 daga. Da skal ho Uma ha slæpp mot ho Vega. Jakt vennina si. Det kan bli artig :-)

Ingen kommentarer: