Jaktprøver med fuglehund

Ja folkens, det e nåkka som hete "jaktprøver for fuglehunder". Dæm pågår nu førr fullt i hælgen fræm mot påske. Dæm kalles om vinter'n førr vinterprøva og har vært igang siden første hælga i februar. På de hær prøvan e det 3 klassa. UK førr unge hunda under 2 år, AK førr hunda over 2 år, å VK førr hunda over 2 år og som har fådd 1 premie i AK klassen. I grove trekk. Det e tøft. På høyre sida kan du lese mer om det. Skal du kjøpe dæ en god fuglehund e det lurast å kjøpe valp etter hund som e premiert på jaktprøve. Eller det vil si, det e ikke sikkert det blir en god hund bare førrdi foreldran e premiert. Det e faktisk mye opp tell dæ som eier, at bikkjeskinnet blir bra. Jo, faktiskt. Dersom du får en diamant i hender'n må den faktisk slipes. Av dæ. Å e det din første diamant kan det jo hende at den blir litt kantat. Æ har to kantate hunda hær hjemme. Å ho May Britt sir ho har 3, å at den ene, hainnhunden, bare tidvis gløde litt borti kroken.

Ho Bella blei beskrevet i forrige innlegg. Ho Uma T. Som e oppkalt ætter ho Uma T. e åsså en liten røver. Men på en anna måte. Ho har premierte foreldra, som åsså hadde premierte foreldra. Ho Uma e premiert på jaktprøve sjøl men æ føle at ho har mere inne. Æ har ikke klart å polere ho helt enda. Ja e vet at ho e 4 år å burde vært færdig polert, men eier'n har slurva i timen.

Ho Mia å han Eivind polere ho Uma

Nu fær vi rundt i nærområde å polere. Æ brøle sitt å fløyte med dommerfløyta som en anna åndsing. I dag hadde æ ikke med mæ fløyta på stranda. Ho peisa opp ei kråka å æ brølte sitt. Jaggu satt ho sæ ikke boms ned på 100 meter. Det hjælpe å polere. Når ho ikke sætt sæ må æ jogge. Jogge ætter ho å sørge førr at ho sætt sæ ned. Bromme, å gjøre mæ sur. Folk kjik på mæ men æ trække bare på skuldran å sir: Æ e fra mehamn gjør det nåkka? Æ kan ingenting, bare klokka.

Polering sommeren 2009

Man har liksom litt frikort som nordlænding her nede. Æ huske på 90 tallet. En gamvikværring hadde fløtta nedover tell Stavanger førr å jobbe. Ei hælg måtte han passe en irsk sætter førr en kjøllefjording. Gamvikværringen hadde en liten tibetansk spaniel å va ikke vant tell rare hundskjiten. Å i finnmark et det mye utmark å lite salg av svarte hundeposa, førr å si det sånn. Gamvikværringen gikk oppætter fortauet med irsken som satte sæ ned å gjorde godt i fra sæ. Når han va færdig begynte dæm å gå videre uten å plokke opp. Da smatt det fræm en illsint siddis bak en hækk: Du må plokka opp driden! Gamvikværringen blei litt forlegen. Han hadde ikke pose å han hadde ikke motargument heller. Han begynte å gå videre men siddisen ga sæ ikke å gjæntok: Du må plokka opp driden itte deg!! Da hadde finnmarkingen blitt passe varm å han snudde sæ mot siddisen. Petterøesen hang i munnvika på han mens han svarte: Æ gjer no hælvette! Så trakk han på skuldran å gikk videre.

Dagens hundeeiera e ikke bedre. Det irritere mæ å se så mye skjit rundt forbi. Ja folk plokke faktisk opp å så kaste dæm posan fra sæ.. Kan du tænke dæ? Nån må snart lage biologiske posa som løyse sæ fort opp. Da kan mann i allefall plukke opp å så kaste skjiten inn i hekken før mann går videre :-))